Første dag som blogger...

I kveld starter jeg min blogg-karriere! Om det vil bli en lang karriere, det vil tiden vise.. Vet ikke helt hva jeg skal skrive om ennå. Men jeg kan forsøk å gjengi noe av det som jeg har opplevd i dag - siden det først og fremst vil være min alt-for-langt-vekk-familie som skal lese 

Dagen i dag startet med at Svein var kvalm og uvel. Jeg kjente med en gang etter, og kunne tydelig kjenne at: jo, jeg var også litt uggen! Heldigvis fant jeg fort ut, at jeg bare var uggen dersom jeg kjente godt etter..

Ungene var delvis medgjørlig før reisen til barnehagen. Jeg hadde litt tidspress, da jeg hadde tenkt meg på en treningstime kl. 09. 

Ungene ble pakket i bilen - og det beste var at jeg slapp å snu bilen, for den sto rette veien. Jeg kunne altså bare kjøre direkte til barnehagen, noe som passet fint siden klokken gikk litt for fort! (Jeg vet hva dere tenker - det tar ikke SÅ lang tid å snu bilen, men alle sekundene var dyrebare!) Da jeg skulle rygge, for å sette fra meg bilen - så jeg i speilet. Og det var da jeg oppdaget jeg noe rart - det var en STOR henger festet til bilen! Når og hvor kom den i fra? Den hang ikke der da jeg kjørte hjemme fra, gjorde den vel? Det kan jo forklare hvorfor bilen sto i den retningen den gjorde..  Jeg fikk summet meg litt, og brukte sikkert 1/4 av hele parkeringsplassen, da jeg ikke kan å rygge med henger - iallefall ikke med tidspress og publikum til stede. Jeg leverte fra meg ungene, og tenkte på om hvor mye galt jeg kunne ha foresaket med hengeren fra huset vårt og til barnehagen..? Det skal sies at det er ikke mer enn 700 meter til barnehagen, men jeg fikk et snev av panikk. Er det mulig å kjøre med henger uten å merke det?? (Tydeligvis) 

På tilbake veien så jeg at det måtte ha gått bra, for det visst "ingen sak" å kjøre med henger ;) Svein har ennå ikke sett at bilen og hengeren har snudd seg andre vei. Jeg kan se at han himler med øynene bare ved tanken på at jeg forteller hva som skjedde - tror vet at han innimellom er noe fortvilet over hvor distré jeg kan være!

Trening og svetting ble det, etterfulgt av en Moa-tur sammen med ei venninne og babyen hennes - snart 6 uker. Kjente igjen følelsen av hvordan det var å være på shopping med en liten en. Babyen på ene hånda, og vogna i den andre.. mens man febrilsk forsøker å finne tak i det man skulle ha. Savner ikke akkurat den biten ;) 

Jeg kom hjem med et par sko - kjøpt på salg! Og litt verktøy til syrommet mitt :) Også kjøpte jeg en "bli-fort-frisk-igjen"-gave til Svein - men jeg er ikke så sikker på om han satt pris på innholdet ;)

Dette er vel ikke akkurat typisk Svein ;)

Resten av ettermiddagen forsvant av seg selv - klokken ble plutselig 19 mens jeg lå på sofaen under ett pledd, og ungene hadde mystisk spist kveldsmat og var klar til bading. Jeg er glad for at formen til Svein har blitt bedre. Sånn kan det gå når man ikke kan legge seg før midnatt fordi man har funnet ut av man skal lage seg en blogg ;) 

I kveld har jeg sydd 2 pannebånd til ungene, også har jeg også sydd merkelapper til, da jeg er fri for de med lim på!

Håper du får en fin dag i morgen - da denne dagen er straks forbi!

Jeanette K!