KUrering av ku-skrekk #2

1. påskedag var det atter en dag i fellesfjøsen.

Denne dagen gikk det mye bedre for Helle og Tuva.

Tuva turte å klappe kalvene

Hun var også innenfor inngjerdingen en tur

Denne søte kalven var 1 dag gammel

Og ville også hjelpe til med fjøsstell

Helle turte å gå mellom de store kyrne alene - kjempestolt!

Hun ble også med Monica inn til de store kyrne for å fange ei ku som ikke ville gå inn i melke-roboten. 

Svein måtte bære henne, men bare at hun turte å være med kyrnne uten gjerde imellom var et stort fremskritt.

Hun ble nokså tøff, og turte å klappe kyrne bak gjerdet

Godt å se at de kan få kontakt med dyrene. Helle sier at det er de store ekle øynene som stirrer på henne som skremmer henne. Men det er håp!! ;-)

De fikk også plukke seg egg fra hønsegården, og i følge ungene så smakte det som "ordentlige egg".
Skulle av og til ønske at vi kunne ha et lite småbruk og bare forsvinne inn i det for et år. Slippe unna hverdagens mange små og store stressfaktorer..!

~Jeanette K~

KUrering av KU-skrekk

Påsken i år tilbringes på hytta i Norddalen.

Jeg har arbeidshelg, så jeg jobber fredag, lørdag og søndag - og har et lite avbrekk fra hyttelivet. 

Helle er som kjent skeptisk til de fleste levende dyr. Mye mulig fordi vi ikke har vært så ofte sammen med dyr, men hun venner seg som regel fort til de når hun får bli kjent. 

Den største skrekken hennes har vært kyr -noe jeg har forståelse for, fordi de er så store, og så stirrer de slik på en med store øyne ;-) Det er kanskje ikke ofte en møter på problemer fordi noen er redd for kyr. Men fordi vi må gå gjennom beitet til kyr for å komme til hytta ved Storvatnet, har det vært litt ekstra tungt for Svein fordi han må bære henne forbi kuene - mens hun skriker og sparker! 

Og i sommer kan det være at vi skal tilbringe en tid på sætra for å restaurere selet. Som ligger i/ved beitet. Så for at det kanskje skal bli gjennomførbart, har vi tenkt at vi må prøve å venne henne til å omgås kyr.

Da passer det ypperlig at søkenbarnet til Svein har en fellesfjøs like ved Norddalen,  og på torsdagen dro vi alle dit i håp om at hun skulle bli litt tryggere. 

Vi har snakket lenge om at i påsken skal vi dra dit, og hun har vært bevisst på at hun skal klare dette!

Men da vi kom til fjøset, var hun ikke så sikker på om hun ville gå inn allikevel. 

Vi fikk henne først inn på kontrollrommet, hvor vi kunne se kyrne gjennom et vindu.

Du kan si hun fort la merke til kua som sto og stirret på henne ;-) 

Videre hadde vi blitt enig om at vi skulle se kalvene (eller ku-kvalpene som Helle sier). Men da måtte vi inn i samme rom som de store kyrne. Kyrne er adskilt fra kalvene, men hun var litt skeptisk for det kunne være at kyrne klarte å komme seg over/under/gjennom stål-inngjeringen! 

Etter litt så klarte vi å få henne inn i fjøsrommet, og etter 3 timer i fjøset så turte hun å være alene med kalvene.

Yngste kalven var 3 dager gammel -søøøt!

 Pappa viser at kalven kan suge på fingeren - noen syntes det var morsomt, andre syntes det så ekkelt ut;

 Sofie fikk også hilse på kalvene

Helle turte å gå bort til de store kyrne. Hun turte også å gå et stykke bortover her, helt til hun glemte seg litt, og så en annen vei, og den ene kua fikk luktet på armen hennes - da var det slutt på å være modig ;-) 

 Vi fikk omvisning på anlegget, og fikk se hvordan melke-roboten virker

 Tuva kunne studere kalven så lenge den lå i ro på gulvet

 Helle turte tilslutt å gå alene til kalvene, man kan se at heller ikke de følte seg så trygge ;-)

 Og så var det tid for fjøsstellet. Helle ville være med å stelle til kalvene.

 Tuva syntes det var greit å bare være litt borti flaska 

Helle fikk være med å skrape møkk

Og ha på ny sagflis

 Tuva derimot var mer skeptisk til både ku og kalv, og ville ikke ha så mye med de å gjøre. Hun ble mest fortrolig med fjøs-katten;

Jeg syntes også det var både spennende og fascinerende å se hvordan en fellesfjøs virker. Utrolig hva dagens teknologi kan gjøre!

Så takk Asbjørn og Monica for at vi fikk bli med.

Så kanskje det blir en tur i fjøset i morgen også.

Nå er det strax jobb for min del.

~Jeanette K~

Helgen flyr...

Vi hadde ikke noen planer denne helga, men nå er den straks forbi.. 

I går var vi i Valldal på besøk med søstera til Svein, hvor vi også havnet på basar. Koselig med basar - med saft, kaffe, noe godt å bite i, og ikke minst mye spenning for liten og stor. 

Tombola er morsomst for ungene. Jeg foretrekker"åre-salg", mens de største premiene finne man på lodd i bøker (hvor jeg sjeldent vinner).

 Ungene vant litt forskjellige småting som kjeks, småleker og såpe - og Tuva vant på lodd-boka; et juletre-teppe med lys - vi gleder oss derfor ekstra mye til jul i år ;-) 

Ofte synes jeg det bare er godt å ta seg en kjøretur - men ikke for lenge!! Sjeldent 3 unger i baksetet lager behagelig stemning over lengre tid...

I dag har vi vært og sett på en strandet grind-hval i Tennfjorden.

(Ja den er død..)

Ser kanskje litt større ut fra denne vinkelen ;-) 

Spennende å kjenne på, kjentes nesten ut som gummi

Etterpå gikk turen til Ålesund på båt- og caravanmesse.

Tok ingen bilder her, men det var mye fine båter og se på - lov å drømme!!

Også mange fine campingvogner og campingbiler og se på. 

Så da vi kom hjem, og middagen var inntatt var det plutselig kvelden!

Ønsker helgene var én dag lengre.. kjenner at jeg begynner å glede meg til sommerferien!

Håper du har hatt ei fin helg!

~Jeanette K~

Enda en måned har gått...

Ikke akkurat regelmessig blogging her, men prøver litt igjen;

Nå er det siste dag av mars måned, og våren har virkelig kommet siste uka. Vi har kunne gått ute bare i joggesko og uten jakke - deilig! Nedturen var litt stor for ungene i dag, da det var bare 3 grader, og lue og jakke måtte på igjen. Men slik er det hvert år, store svingninger i været og klærne! Godt er det iallefall å kjenne at sola varmer, det gir energi  til både liten og stor :-D

Sofie har fått vært ut uten den tjukke bobledressen - noe som betyr at hun faktisk kommer seg frem på egenhånd

 Jeg og Helle hadde en dag med egentid, hvor vi var på tur på en ny og spennende plass.

 Tuva har lært seg å sykle uten støttehjul, med god hjelp av balansesykkel

Vi har nylig hatt besøk av mamma. Hun var her i 14 dager - som gikk veldig fort... Godt å få være sammen med mamman sin, og få hjelp til både små og store ting <3 

Og godt for jentene å få være sammen med bestemor!

Og sikkert godt for Svein å få mange dager sammen med svigermoren sin - hihi.

Vi gjorde vel ikke så mye spesielt egentlig, koselig bare å ha henne her.

Legger ved litt bilder:

  Mamma fikk vært med og feiret Tuva sin 4-årsdag, og Sofie sin 1-årsdag.

 Fikk trimmet mamma med snømåkking 

(siden snøfresen står i Norddalen)

 ...og avsluttet med kaffe og kake på verandaen i påskeværet.

 Her er vi på vei til Geiranger på SPA, skikkelig godt for en sliten korpp (min altså). 

Hamam anbefales på det stereksete!! 

#selfie hehe

 Takk for besøket mamma, håper du kommer snart igjen <3 (ta gjerne med pappa)

~Jeanette K~

Dren i ørene

På fredag fikk Tuva lagt inn nye dren i begge ørene. 

Hun fikk lagt inn dren i ørene for ca. to år siden også. Hun fikk lagt inn dren fordi hun hadde hatt væske i mellomøret i 1,5 år. Vi merket ikke så mye til det før hun fikk lagt de inn, men i etterkant merket vi forskjell i positiv retning. Hun sov gjennom hele natten for første gang, mindre krangling i lek (vi tror det kanskje var fordi hun fikk med seg mer av det som foregikk i leken med andre barn pga bedre hørsel), hun var mindre irritabel generelt, og hun ble mye flinkere å snakke; før hadde hun mange ord som var lik for flere ting, mens hun lærte seg fort å snakke reint. 

I høst merket vi at hørselen hadde blitt dårligere. Hun snakket mye høyere, og sa ofte "Hæ?", samt at hun misforsto hendelser, eks: Før jul fortalte hun at de ikke fikk lovt å leke ute i barnehagen fordi det var orm der. Jeg trodde hun fantaserte litt, og tenkte tilbake da det i sommer(?) var kommet hoggorm-babyer i barnehagen, så litt av uteområdet hadde blitt stengt av. Prøvde å si at det ikke var orm ute på vinteren, men hun ga seg ikke på det. Til slutt viste det seg at de ikke hadde fått lovt å gå ut fordi det var stORM ute - da hadde hun gått glipp av en viktig del av ordet ;) 

Så da vi var på kontroll i november, viste det seg at drenene var falt ut, og det hadde dannet seg ny væske i mellomøret.

Tidligere har vi kalt Tuva for "Ludvig" - som i Flåklypa. Dette fordi hun har vært så forsiktig med alt, og har vært redd for både nye ting og folk. Så jeg ble litt overrasket da hun ville gjøre alt selv da vi kom på sykehuset. Vi hadde riktig nok snakket om alt hun skulle igjennom, men det har ikke hjulpet tidligere.

Det første antatte problemet var at hun skulle faste fra midnatt - ingen mat eller drikke før hun var ferdig med inngrepet.Ikke bare-bare for en som er glad i frokost. Men dette taklet hun også utrolig bra. Hun satt til og med å så på da jeg spiste frokost - uten å spørre om hun kunne få smake :-)

Sjekker ørene om det fortsatt er væske i mellomøret, noe det var som avgjor at hun måtte ha nye.

Fikk sette på klistrelapp (feste til elektrode for å følge med på hjerterytmen under narkosen).

Øver seg på å puste i oksygenmasken - som hun må gjøre på operasjonsbordet før hun sovner.

Ingen bilder på operasjonsstua, men hun var kjempeflink! Hun ville se på når det ble lagt inn veneflon i hånda, og ville selv ligge på operasjonsbordet mens hun fikk narkose (jeg satt ved siden av). Hun sovnet fort, og kjenner en klump i halsen og magen når jeg må forlate operasjonsstua rett etter hun sovnet. En god klump kommer i hals og mage når hun kommer ut derifra <3 

15 minutter i narkose, og sov i 1 time etterpå

Fikk is etter hun våknet - selv om hun helst ville ha pølse med brød først.
Ingen smerter eller kvalme i etterkant.

Endelig fikk hun pølse m/brød og brus i kafèen!

Vi dro på besøk til jobben til Svein etterpå, og der fikk hun penger fordi hun hadde vært så flink på sykehuset. Og her er hva hun brukte pengene på; (Mammaen måtte nok legge litt i mellom, men det var det eneste på hele BR-leker hun ville ha - og jeg syns hun fortjente det <3 )

 Håper hun slippe å legge inn dren flere ganger, ikke noe kjekt å ha ungene sine i narkose..! 

Og det er artig å se at hun har blitt tøffere, hun sier selv at det er fordi hun snart er 4 år (12.mars) ;) 

Nå venter en lang uke med mye jobbing  - 7 av 8 dager. Og på den 8. dagen kommer mamma på besøk til oss - vi gleder oss veldig veldig masse <3 <3 <3 

~Jeanette K~